Mindre alene sammen

Hva er din rolle i Kirkens Bymisjon/Østbyen Frivilligsentral? 

Navnet mitt er Camilla Lyngmo Solberg. Gjennom Østbyen Frivilligsentral er jeg besøksvenn. Gjennom frivillig arbeid fikk jeg muligheten til å gi noe tilbake til samfunnet og mitt lokalmiljø.

Med tanke på tematikken «utenforskap», hvilke utfordringer ser du i samfunnet?

Jeg tror vi mennesker i alt for stor grad dømmer våre medmennesker ut i fra det første inntrykket som møter oss. Samfunnet har satt en standard for hva som er vellykkethet, og dette blir i stor grad definert ut i fra utseende, karriere og sosial status. Jeg tror mange føler «utenforskap», og man havner utenfor samfunnet på mange forskjellige arenaer. Det finnes mange ensomme rundt omkring, unge som eldre, for ensomhet er ikke aldersbetinget. Våre kvaliteter som mennesker kommer i skyggen siden vi er så snare til å bare se det ytre.

Hvordan imøtekommer du “utenforskapet” gjennom ditt arbeid i Frivilligsentralen?

Jeg er besøksvenn for en eldre person på 97 år. I dette tilfellet har alder gjort at både nærmeste familie og venner har falt i fra. Det skal ikke så mye til - den gode samtalen, et stryk på kinnet, en god klem og et par varme hender.

Hva tror du skal til for å få bukt med “utenforskapet” i samfunnet? Hva kan hver enkelt bidra med? 

Se bort fra første inntrykk, forsøk å se mennesket. Alle mennesker har en historie og alle ønsker å bli sett. La oss huske at noen bærer tyngre bører enn andre, og alle ønsker vi å føle og oppleve glede. Det skal kanskje ikke mer enn et smil til for å lyse opp dagen til et annet menneske. Siterer fra ukjent; «I et land hvor de fleste av oss kan gjøre og bli hva vi vil, husk én ting, vær snill». La oss være medmennesker, la oss være mindre alene sammen.